I dag har det vært fantastisk flott vintervær! Og da må man selvfølgelig ut å få tur! Litt synd at det er så kaldt som det er, for da kan ikke lillegutt være med ut… Men vi som kan, har det flott på tur. I dag gikk vi hele gjengen. Hadde tenkt at papillonene skulle få slippe, men siden vi allerede på en tidligere tur hadde gått opp “sti” i snøen og dem slapp å vasse, så fikk dem selvfølgelig være med. Dog så måtte frakken på ;) Og det var nok litt kaldt på beina…
I hele forje uka var Steija sykmeldt pga ødelagt klo. Og den lille energibunten syntes nok synd på seg selv! Men hun kunne ikke være med på noen turer for da begynte hun bare å blø med en gang… Tror hun synes det var veeeldig greit å kunne være med på tur i dag ja! Bildet er tatt etter at matmor har lekt Dyrlege ;)
Så,i forje uke gikk jeg en tur med Kaisa og Arwen…godt mulig Ayla også var med – husker ikke. Kaisa er en veldig spesiell hund! Hun elsker og leke og styre på, men hvis hun ikke er i leke-humør, så synes ikke hun at noen burde være i leke-humør. Og da sier hun i fra! Hun prøver titt og ofte å sjefe over de andre hundene – uten hell – for hun er jo ikke sjefen! Så til denne turen… Begge hundene gikk i bånd til vi kom frem til jordet der jeg bruker å sleppe dem. Her gjør jeg nok feilen som førte til bråket: Jeg slapp Arwen løs først,og hun løp lekende avgårde,før jeg slapp løs Kaisa. Arwen returnerer hoppende og lekende,og Kaisa har tydeligvis ikke “dagen” i dag,og hun løper snerrende etter Arwen – som hun har gjort maaaaaaange ganger før. Forskjellen er at i dag klarer ikke Arwen å overse dette,og hun går til angrep på Kaisa. Jeg har KN i bæremeisen, så kan ikke bare løpe bort for å skille dem, så Kaisa får se litt bank før jeg når frem. Jeg kjefter litt på begge hundene, før jeg sjekker at Kaisa er like hel. Og joda,hun var da det…trodde jeg. Vi gikk videre på tur, uten noe mer “surmulig” i fra noen av hundene. Da jeg kommer hjem,tar jeg en ekstra sjekk på Kaisa. Til min store fortvilelse oppdager jeg ferskt blod ifra øyet til Kaisa! Ringer dyrlegen og vi reiser dit med en gang. Hun har fått et stygt rift på innsiden av øyet og på selve øyet, men heldigvis ikke på den delen av øyet som “vi ser”. Kaisa har vært heldig…! Hadde riftet vært 1-2mm lengre inn på selve øyet, kunne skaden ha vært mye værre! Kunne t.o.m. ha gått ut over syntes hennes… Og ikke nok med det,så hadde hun fått en stygg blodutredelse over øyet. Ganske stor flekk også,men helt ufarlig.
Det var en skremmende opplevelse! Heldigvis så tåler Arwen mye tull ifra Kaisa…hun er utrolig tålmodig! Men skjønner også at hun blir lei inn i mellom! Nå er jeg påpasselig på, at hvis jeg går tur med alle, så får papillonene løpe først. Det har også, etter denne turen, blitt midre turer der vi går alle ilag. Er greit å dele dem mer på tur, så unngår man iallefall at noe lignende kan skje igjen… Men har Kaisa lært?? Nop! Hun er fremdeles den samme sure, sære papillonen!
