onsdag 3. mars 2010

* Eventyrkullet et år i dag *

Gratulerer så mye med dagen til Askeladden “Ask”, Askepott, Kvitebjørn “Frost”, Tyrihans “Hansemann” og Veslefrikk “Dennis”. Er helt utrolig hvor fort tiden går! Synes jammen ikke det er lenge siden vi var ned i fjæra alle mann (valper ;p) og lekte oss! For en herlig gjeng dere var… Snille, aktive valper! Også såååå søte! Dere  fikk en litt tidlig start på livet…og dere var ikke så store da dere ble født. Desverre døde deres lillesøster, Tornerose, bare en dag gammel. Hun var så lita og svak… Men dere andre vokste jevnt og trutt! Veslefrikk var en “svømmer”. Så mor var selvfølgelig begymret for han! Men med litt hjelp,så kom du deg på beina,og var så og si like stor som de andre da dere var hos dyrlegen for vaksine og sjekk – nesten 8 uker gamle. Selv om du var litt mindre,så var personligheta de STOR!

1 18

Alle sammen satte sine spor hos meg og David! Og den dagen Kvitebjørn reiste…for førstemann til å forlate rede,var det en trist matmor som sa “på gjensyn”. Men samtidig veeeeldig glad for å ha vært en del av ditt liv i 8 uker,og å ha vært med på å oppdra deg til den du er i dag. Og du skulle da få et spennende og innholdsrikt liv – og ganske fort fikk du også en ny lapphundlillebror! To dager senere,reiste Askepott. Eneste jenta i flokk… Det var ikke mindre trist! Stakkars lille jenta som skulle ut i verden helt alene! Men det gikk da bra det også :) Du skulle til hundevante mennesker, og du skulle få en søt,liten 2beint gutt til lekekammerat! Neste dag var det Tyrihans sin tur. Vi tok oss en siste fjæratur før du skulle hjem til dine nye foreldre. Det var en flott,solfylt dag! Men også den trist for at enda en liten en skulle forlate oss… Pga allergi,så kom du tilbake til oss en tur. Da var gjensynsgleden stor! Var klart at dere kjente hverandre igjen! Ganske fort fikk du et nytt hjem i Oslo – og en ny 4beint kammerat :) Igjen reiste du ifra oss – denne gang var det litt lettere. Og du har fått et flott og aktivt hjem! Neste mann ut var Askeladden. Han reiste et par dager etter Tyrihans. Litt godt var det å ha en dag med opphold ifra å sende disse små valpene ut i verden. Denne gangen var det litt anderledes også,siden Askeladdens nye eier også var en matmor hadde gått på skolen sammen med,og dermed også kjente godt! Men det var like trist…spesielt du hadde et så veldig spesielt blikk som sa “skjønn’itj heijlt æ” (på norsk: skjønner ikke helt,jeg.) Nei,stakkers lille deg. Du skjønte ikke helt hva som skjedde,men det turen til ditt nye hjem gikk veldig bra!  Veslefikk var den som skulle være igjen lengst hos oss! Hele 2uker etter at førstemann reiste! Så utrolig godt! Da hadde vi en liten en vi kunne kose oss litt ekstra med! Du var en herlig sjarmør! Og pga av dine svømmeferdigheter og det at vi måtte bruke ekstra med tid til å hjelpe deg,fikk vi også et litt tettere forhold til deg. Jeg var leeeenge i tvil om jeg ville la deg forlate redet, men jeg måtte… Heldigvis var det til en familie i nærheten – og vi fikk dermed muligheten til å se deg ofte! De siste dagene før du reiste,var vonde! Jeg gråt,og gråt og gråt! Jeg var utrøstelig! Hele turen til ditt nye hjem – gråt jeg…og selvfølgelig når jeg kjørte der ifra! Men innerst inne glad for at du var kommet til en så hyggelig familie. Helt klart at kun det beste var godt nok for deg! Og nå bodde du da også i nærheten av din pappa,Koiro.

20 3uker

49

70

87

59 tyri

52 askep

At et år har gått siden dere ble født,er helt så uvirkelig som det går ann. Så mye vi lærte – på både godt og vondt. Jeg ville ikke ha vært foruten denne tiden! Og å i ettertid kunne ha fulgt deres første år – også dette på godt og vondt – har jeg vært evig takknemelig for!

91 24 34 61 ask

Håper dere alle får en flott dag! Og lykke til videre i livet! <3 <3 <3 <3 <3

9 kommentarer:

  1. Gratulerer alle i Eventyrkullet med 1-årsdagen!!!

    Det var en fin oppsummering av tiden med barna dine. Jeg ble litt vemodig jeg. ;)) Ikke lett å sende dem fra seg, nei.

    Lykke til videre alle sammen!!!

    SvarSlett
  2. Så fint du skriver om tiden sammen med Eventyrkullet ditt Eva:o)

    Vi kan bare stemme i og gratulere den vakre gjengen med dagen!!!!

    SvarSlett
  3. Ja,jeg kan med 100% sikkerhet si at jeg kunne ha skrevet mye,mye mer :) Sitter her selv med tårer i øynene når jeg tenker tilbake...for en opplevelse det var! *sukk* Men er utrolig glad og takknemelig for at alle sammen er i gode hjem :)

    SvarSlett
  4. Gratulerer herved alle eventyrprinser og prinsesser med 1 års dagen!!!

    Ja, det må være tøft å sende dem fra seg. Heldigvis, vil jeg si ;o) Ett godt tegn på en oppdretter det, Eva!

    SvarSlett
  5. Gratulere med ett årsdagen til eventyr-kullet!!!
    Vakkert skrevet om dem og koselige bilder av dem som valper:o)))

    SvarSlett
  6. Jeg overveier jo sterkt å ha et kull på Milli Eva, og jeg suger til meg all mulig informasjon fra erfaringene du har gjort deg:o) Det må være utrolig vanskelig å overlate dem til nye eiere... Jeg kommer til å slite fælt med den delen tror jeg, så jeg håper å overtale hundeelskere i bekjentskapskretsen....;o)

    SvarSlett
  7. det som var vanskelig,var å levere dem ifra seg. synes ikke det var så ille å skulle plukke ut eiere til dem,faktisk... magefølelsen hjelper deg masse! og når man får pratet med de aktuelle kjøperne,og møtt dem,så blir man sikrere i sin sak. heldigvis så fikk vi besøk av 4 av 5 valpekjøpere før vi solgte valpene. den 5.kjøpere skulle ha Askeladden,og hun kjente jeg jo fra før av,så det var veldig greit!
    er valpekjøperne så nære (innen et par timers kjøring e.l.),så er det egentlig et krav (synes jeg) at de stikker innom på besøk noen uker før hentedagen...

    SvarSlett
  8. Ja, Eva, himmel og hav! De får vær så god å vise seg frem før de så mye får et pels-strå ut av døra hos meg. De kan komme så langt fra som helst. Når vi skulle ha Milli så kjørte vi 86 mil èn vei for å hilse på i en times tid, også bar det hjem igjen. Veldig betryggende for oss å hilse på oppdretter og mamma'n og pappa'n hennes, og betryggende for Yvonne å hilse på oss. Egentlig så håper jeg ikke at Milli får så mange valper... Èn skal jeg jo ha selv:o)

    SvarSlett
  9. Jeg var ikke å hilste på hverken Arwen eller Steija før vi hentet dem. Når jeg skulle ha Arwen,bodde jeg i trøndelag og Sissel og Per på Gjerstad. Steija måtte vi over fjellet til Bergen fra Hadeland. Hadde jeg (vi) hatt muligheten til det,så hadde vi gjort det. Men når det er så langt,så krever ikke jeg det av valpekjøperne. Er ikke alle som har muligheten til å ta seg fri for å kjøre - evt fly - for å hilse på valpen. God kommunikasjon på mail og tlf må til - uansett avstand imellom.

    hehe :)Får tro det ikke blir så mange da ;) Men det er kjempekos med valper! Også får man jo ha dem i den tiden det skjer mest forvandling...ifra å være blid og døv og helt hjelpesløs,til å være en aktiv,liten krabat som skal tygge på alt :) Fantastisk å se dem vokse opp :)

    SvarSlett