Onsdagens blodsporkonkurranse

På onsdagen reiste jeg og Steija sammen med Kristine og Io (storpuddel) + et par tilskuere opp til Selbu for å gå en så kalt bevegelig blodsporkonkurranse. Dommer var Stig Meyer Berg som vi i vår var på blodsporkurs hos. Var,for første gang i min konkurransekarriere,ikke nærvøs i det hele tatt. Jeg sov godt natten før,og har ikke hatt et eneste mareritt. Kanskje er det blodspor jeg (vi) skal satse på? Siden jeg faktisk klarer å ha nærvene under kontroll… Kjente selvfølgelig sommerfuglene i magen rett før start,men såpass må det være :)

Kristine og Io gikk først. Og de fikk en fin start. Desverre gikk han ganske fort av på elgspor,og sleit med å innhente seg. Men Io og Kristine er enda ferskere enn oss,og Io er vanskelig å lese… Men tror Kristine slukte alt av tips og råd hun fikk ifra Stig ;)

Så var det jeg og Steija. Jeg todde jeg hadde alt under kontroll da vi startet,men fikk høre etterpå at vi faktisk hadde knute på lina! :-o Jeg tok det for en selvfølge at den var grei…aldri igjen! Heldigvis løste den seg fort opp av seg selv etter at vi hadde startet. Steija var på sporet tvert!! Og kjente at “i dag er dagen”! Hun lå fint i sælan og vi hadde et flott tempo! Første vinkel tok hun bra…”ringet” en liten ring rundt vinkelen,og tok til venstre. Hun fortsatte perfekt…et sårleie ble passert,og hun markerte fint ved et lite snuse-stopp. Så over en stubbe,og mot neste vinkel… Over stubben ble jeg usikker på om hun fremdeles var på,men allerede da tror jeg at hun begynte å forandre atferd. rett før vinkel nr.2,skjer det noe. Hun ringer litt i vinkele,går noen skritt i riktig retning og plutselig er det stopp! Atferden hun viser har jeg sett en gang tidligere…og da på Arwen. Det var når hun fikk “hilse på” ei gaupe som var skutt for 10min siden,og hun spisset ørene,slapp halen…ble fryktelig usikker…ja,sånn ble Steija. Jeg skjønte ikke hvorfor hun ble sånn. Tenkte kanskje sporet gikk til høyre – ned en bakke,og at alle duftene som kom imot gjorde henne forvirret,men nei… Vi surra med vinkelen en stund,før jeg tok henne bort og satte henne i blodgropa for å prøve å få henne i gang igjen der fra. Men,nei…hun hadde “blokka” helt,og viste 0 interesse! Veeeeldig fortvilende! Vi ble stoppet av dommer etter 31min. Men den atferden hun viste har jeg aldri sett på henne før. Hun virket så skremt og usikker :(

Vi gikk bort til vinkelen,slik at Stig kunne vise hvor den gikk,og slik at vi kunne prøve å ta opp sporet der for å iallefall fullføre (kjekt med GPS!). Men,nei… Steija spisset ørene,halen datt og hun ville ikke. Så vi gikk bare sporgata uten å gå spor. Og ca.10-20meter etter vinkelen,finner vi færsk bæsj. Ikke etter rådyr og heller ikke etter elg. Kanskje hjort? (Eller et rovdyr?) Den var iallefall varm,for Stig putta fingeren i bæsjen :p Så vi konkluderte med at her var det et dyr hun ikke har kjent lukten av før – som har vært så nære oss - ,som virkelig satte henne ut… Og da må det nesten være hjort eller rovdyr,for både elg og rådyr er hun godt vant med. Steija fikk iallefall gått de siste 10meterne,og fikk sin skank som belønning! I mine øyne så var det et egentlig veldig enkelt terreng – et perfekt spor. Og vi hadde jo ei så sinnsyk bra åpning! Hun var en 1.premiehund helt frem til vinkel nr. 2… Men istede 0’et vi. Jaja,sånn er det! Vi har iallefall lært masse,og har fått tips og råd til videre trening! Vi gir oss ikke med det første! Bare det å tenke på hvor rå hun var de første 200meterne,gir meg fremdeles et lite kick! Har aldri sett henne gå så bra…og så dårlig…

                 “Skal vi gå spor nå,mor??”

                                                                to klare romper (^^,)

                      En perfekt start!

                    “Her er det noe som er litt skummelt,mor!”

Oppskrifta bak “hundetreningen” er å kunne se det positive i alt – også det som går dårlig! Selv med 0 til resultat,så er jeg kjempefornøyd! Nå har jeg opplevd hvordan det er å ha en 1.premiehund i sporet,men samtidig sett hvor forskjellig miljø man MÅ trene i for å kunne lykkes! Åh,kjenner jeg kunne ha trent blodspor døgnet rundt,men det går vel ikke :p Sånn er det når man har fått “blod på tann” ;)

Nok et innlegg om blod ifra meg :)

Kan jo nevne at jeg begynner å se frem til utstillingen i Oslo (vel,det har jeg gjort leeeenge)! Er jaggu ikke lenge igjen! Desverre er Arwen en Naken-Lapp…hun bare MÅTTE begynne å røyte her for to uker siden,så nå er all underulla borte :/ Det var den NV-tittelen ;p Men gleder meg over at Steija iallefall er fullpelset – enda! Hvem skal til Oslo 14.og 15.august??