Nå er Ayla endelig ferdig medisiner mot inbilt svangerskap. En gang tidligere har hun hatt det så ille at medisin har måtte vært brukt – og det var etter hennes første løpetid,da hun også hadde livmorbetennelse. Hun har faktisk hatt inbilt svangerskap etter hver eneste løpetid hun har hatt! Ikke så alvorlig grad av det…har bare vært bitte-litt melk i pattene,men det har jeg klart å fått bort ved å gi henne mindre mat og mer mosjon. Denne gangen hjalp ikke det heller,og man kunne tydelig se at hun ikke var helt seg selv. Vel,nok er nok! Selv om jeg er kjempemye (!!!) imot sterilisering/kastrering av hunder som ikke er syke,så har jeg tatt beslutningen å sterilisere Ayla. Ikke fordi det plager meg at hun er inbilt,men jeg så hvor mye det plaget henne nå… Men synes det er hardt å endelig ha tatt den avgjørelsen! Har ikke noe lyst til å la henne gjennomgå en slik operasjon – for hun er frisk – men hun har vært igjennom mye denne tøtta,og jeg vil ikke at hun skal ha flere plager i fremtiden,derfor må det bare bli sånn :(
Har enda ikke bestilt time hos dyrlegen,men kan vel kommer på dagen der nesten hvis jeg vil. Må først og fremst vente litt slik at hun stabiliserer seg igjen,og er kvitt pattene 100%. Regner med at det blir litt over påske. Kanskje nærmere mai. Da er hun også midt imellom to løpetider – er da det anbefales å sterilisere tisper. Gleder meg iallefall til å få det overstått! Stakkars Ayla’n min! Hun har måtte gjennomgå mye dritt iløpet av sine 6 år :(
Arwen har også vært litt rar i det siste. Synes hun har hatt litt vel kort lunte imot de andre hundene – hun bruker ikke å være sånn! Hun har jo sloss med Kaisa 2 ganger,men det av andre grunner. Nå har hun virket så irritert på alle – uten spesiell grunn. Tenkte det var på tide med en full kroppssjekk igjen! Er vel noen som sier at man skal gå over å sjekke hunden(e) en gang for dagen,men skal innrømme at jeg ikke gjør det. Blir vel heller ca.2 ganger for uken – eller ved spesielle tilfeller. Uansett,sjekket hele Arwen – både pels, rompa, patter, øyne, ører osv osv. Og ved siste stopp, ørene, var det tydelig å se at “her har det skjedd noe”. Etter en litt nærmere inspeksjon, var det en god del mørk gugg i ørene – og det luktet = øremidd. Hun har ikke klødd seg i ørene i det hele tatt,noe jeg syntes var veldig rart! Uansett…dro innom dyrlegen dagen etterpå å kjøpte ørerens. Dyrlegen mente også at det var øremidd – og ikke betennelse (heldigvis). Så har renset ørene hennes godt et par dager,og nå ser det bra ut! Dog så holds ørene nøye under oppsyn! Og Arwen er nå sitt “gamle jeg” igjen :) Ingen sure miner! :)
Ellers så skal Steija på vekta igjen på torsdagen. Ser at hun har lagt på seg enda mer – til matmors store glede :D Men nå er det nok – vil ikke ha en feit lapphund :p Så nå skal vi begynne å kutte ned mengden på mat. Hun har fått opp til et halvt kilo med våtfôr om dagen – ja,til tider mer enn som så også. For å holde vekten stabil,vil jeg tro at hun ikke trenger mer enn 350-400gram pr.dag. Så nå er det bare pelsen vi venter på :) Tviler at hun er klar pels-messig til utstillinga på Sunndalsøra 25.april,men vi blir vel å stille fordi. På noen meters hold så ser hun egentlig ganske bra ut,men med nærmere titt,så er det 0 underull! Eller,det har vel kanskje så smått begynt å vokse ut… Dekkpelsen til Steija har aldri vært lang,så den er så og si som den pleier. Jaja,den som venter på noe godt…osv ;)
Må vel nevne Kaisa til slutt også… Ikke at det er så mye å fortelle om henne for øyeblikket. Hun går stort sett bare å “jakter” på mat (dvs. tigger). Men nå får hun da også mat ifra lillegutten vår – han deler mer enn gjerne med hundene :) Morsomt å se på når han begynner – han slenger bare arma utenfor stolen,også stormer hundene til for å sleike rein fingrene hans…og han ler så tåra triller! Så Kaisa sitter heeeeele tiden under stolen hans – for her kommer det “mat ifra oven” :)
