Uka som gikk - i bilder...masse bilder!

Vi begynner med de bildene som er tatt sist...
Disse to ble tatt på mandag. Sønnen vår Kevin Nikolai og den ene papillonen, Kaisa. Kan vel trygt si at han er godtatt av vår 4bente flokk for leeenge siden ;)

*nusse på*
Elgjakta på lørdag

Så noen bilder ifra jakta jeg og Steija var med på. En fantastisk flott tur selv om det ikke ble felt elg denne dagen. Vi fikk iallefall gått noen ferske elgspor. Steija var helt i 100! Flinke jenta mi!

Vi fikk også sett hvordan en ekte elghund jobber. Gutten som var med på jakta,hadde los i hele 4timer! Desverre var det los på ei ku han hadde...ikke kalv, som det eneste dyret jaktlaget hadde igjen å skyte. Må si jeg er imponert over hvor flott denne hunden jobbet! Og hvor utholden den var! Den hadde på seg GPS,så vi kunne hele tiden se hvor han var. Det var litt mer enn et par km han løp ja! Fikk nesten lyst på grå elghund, jeg ;p

Soloppgang i Leksvik

Elgkua fattern skaut forje helg

Pappa kommer ifra post

Et vann jeg og Steija gikk rundt

Ser du elgen,Steija??

Tuuuusen takk mor, for at jeg fikk bli med på jakt!

Fjæratur på fredag

Vi er så heldige å ha sjøen som en av de nærmeste naboene. Da må man selvfølgelig ta turen ned dit nå og da. Steija er glad i å bade når vi også bader, men synes tempen i sjøen er litt for kald til at man lurer seg ut i nå ;) Arwen kan godt finne på å vasse litt. Kaisa synes også det er morsomt å bade hvis hun har en god grunn for å gjøre det. F.eks. at det ligger et pipedyr ut i sjøen å dupper...da MÅ hun bare ut i ;) Ayla er vel den som like vann/sjøen minst. På fine dager kan hun vasse biiiitte-litt,men that's it! På denne turen hadde vi med oss et av mine tantebarn, Pernille, samt hunden til mine foreldre, Lady. Blanding av jämthund og svensk/hvit elghund. Om hun liker å bade?? Tror bildene kan fortelle det ;)

På tur ned til sjøen

Full fart i fjæra

Kaisa synes det er morsomt,iallefall!

Fint vær denne dagen også

Vasser litt

Gubben var også med

På tur ut for å hente pinnen

Fant den!

Arwen vil også ha pinnen!

Godt å bade ja!

Pernille og papillonene

Vår faste turplass på torsdagen

Her er bilder ifra en av våre maaaange turer til denne plassen. Er et stoooort tre opp i skogen oppafør der vi bor som vi titt og ofte går til. Utsikten over fjorden. Ser både Inderøya/Straumen, Verdal'n, Levanger og Skogn. Bare Arwen og Steija som var med på denne turen. Kaisa og Ayla var på en anne tur.

Deler av utsikten er av Aker på Verdal'n

Heldig med været på denne turen også

Minste-jenta

Arwen i farta

Dronninga mi

Dagen i dag :)

I dag har vi fått gjort mye. Tok først ei økt med lydighet på både Steija og Arwen, før jeg la ut to elgskank-spor til Steija. Det første sporet var bare 70-80meter langt (en stund siden sist vi har gått spor,så greit å ta et litt kort et først), og hadde ligget ca.30min. Det andre sporet var noe lengre. Rundt 300meter langt med 3 vinkler, og hadde ligget nærmere 2timer.
Her er noen bilder ifra sporinga. Steija har alltid syntes at det er suuuuuupert å gå spor!
Begge sporene gikk for øvrig kjempebra! :) Ny økt igjen i morgen.

Må smake litt på skanken før mor går sporet

Klargjøring. Lyser glede ut av ansiktet til Steija :)

Da var vi i gang

Ivrig ja!

Nå nærmer vi oss!

Se hva jeg fant'a, mor!

Tok oss så en liten pause før vi reiste på lydighetstrening på Steinkjer. Fikk noen helt greie økter der også. Med Steija trente jeg fellesdekk, lineføring, dekk fra holt og fritt hopp over hinder. Med Arwen ble det lineføring, fri ved fot og dekk fra holt.

Så, kan trygt si at det har vært en helt grei arbeidsdag :)

Flytting, turer, elg + litt div.

Etter et par hektiske uker, har vi endelig begynt å roe oss ned...både vi 2beinte og de 4beinte. Ikke at jeg tror hundene eller katta har stresset så mye! De har tatt det hele med stor ro og bare sett på oss, som har stresset rundt, med oppgitte øyne.

Uansett...nå er vi trygt på plass i Trøndelag, men vi er vel tilbake på Hadeland igjen før man vet ordet av det ;) Og for den som lurer på hvorfor vi flyttet, så er grunnen at jeg ønsker å bo nærmere min familie med lillegutten vår mens han er så liten som han er.


Dagens tur ble ikke av de lengste. Den skulle egentlig være mye lengre enn hva den var, men pga elg-møte ble det bare en snar-tur. Utenfor huset vi nå bor i, er det en stor åker før vi kommer inn i skogen. Jeg hadde egentlig tenkt til å bare slippe hundene, men siden lenkene lå rett ved siden av utgangsdøre, valgte jeg å smette dem på. Går alltid løs med hundene på denne turen, men noe sa meg at kanskje det var greit å ta dem på. Og jeg fikk rett. Det første som møtte oss da vi kom på åkeren, var en stor vetleokse. Nydelige dyr, disse elgene! Arwen bryr seg ikke så mye, men Steija der i mot... Hadde hun vært løs, hadde hun nok fått en kjempefin los på dette dyret ;) Valgte å ha hundene i bånd resten av turen, siden dette dyret ikke var så redd av seg, og gikk fremfor oss store deler av turen. Han var ikke en skvetten kar,nei! Og da vi kom frem til "snuplassen" for turen, kunne vi se elg nr. 2 nedenfor berget vi sto på. At noe så "stort og stygt" kan være så fasinerende og flott å se på - spesielt når de beveger seg.

Kjente at det klødde litt i fingra etter å reise på jakt! Jeg og Steija skulle egentlig på jakt i helga som var, men pga flyttinga valgte jeg å heller ta det rolig. Så førstkommende helg drar vi av sted. Da har jaktlaget til fattern bare en kalv igjen, så X fingrene for at vi får være med på et fall. Fattern skaut ei ku i helga som var, og han tok med seg hjem to elg-skanker. Så nå blir det å gå spor :)

Har også meldt på Arwen og Steija på LP-konkurranse 8.november på Levanger. Hadde planer om en anne konkurranse også, men fant ut at det ble litt for langt å kjøre. Gidder rett og slett ikke dra med med KN på en så lang kjøretur igjen. Vi får heller kose oss på årets (andre og) siste konkurranse, og komme sterkere tilbake i lydighetsringen neste år (gjelder for så vitt utstillingsringen også :p ).

Før vi flyttet, var vi å gikk en siste tur i Onsaker. En sti vi har gått mange ganger tidligere! Her er det fantastisk flott utsikt over Randsfjorden! Kjenner at jeg kommer til å savne Hadeland... Drømmen vår er å bygge hus opp i Onsaker, og vi håper den drømme kan ha gått i oppfyllelse inne 2-3år. Her er noen "poseringsbilder" av voffsene som ble tatt på turen.

Kaisa

Arwen

Ayla

Steija

Utsikta over Randsfjorden mot Jevnaker

En fin liten høst-tur :)

I går var jeg ute på trilletur sammen med ei venninne. En utrolig flott dag! Sol ifra en blå og skyfri himmel! Selv om man begynte turen med å skrape is av frontruta på bilen, så var resten av dagen en fin fornøyelse!

Vi tok turen til Eggemoen. Et militærområde som ligger mellom Jevnaker og Hønefoss. Jeg har hatt mange fine treningsøkter her, så er ganske kjent i området. Det var perfekte forhold der i dag til å ta seg ei økt med rundering, men trilletur var det vi skulle på nå ;)

Siden venninna mi har stor hund (Jämthund), så tenkte jeg at det var greit for Steija å få være med på turen i dag, og ikke papillonene. De har uansett ikke villa lekt med Ronja ;)

Vi hadde en kjempeflott tur! Gikk vel i rundt 2 timer + et lite stopp med juice-og kjekspaue :) Var ikke bare de to-beinte som koste seg på turen. Steija og Ronja kom veldig godt over ens :)

Et par bilder fra trilleturen :)

Godt å kunne slappe av i sofaen etter en flott gåtur :)

Og slik ser det altså ut her i dag. Bildet er tatt for en halvtime siden...og det snør fremdeles litt. Bildet er kanskje ikke så veldig bra, men det snødde STORE, fine flak!

Synes det er koselig med vinter! Ser virkelig frem til å kunne ut å lage snømann og ha snøballkrig ;p Ja,også kommer jeg i julesteming av snø...så nå gleder jeg meg til jul :D

Mitt værste mareritt!

I går fikk jeg oppleve et av mine værste mareritt...at en av hundene blir borte! OG det var IKKE en drøm!

Jeg kjørte David og et par av hans kompiser opp på fjellet for å jakte. De skulle ha med seg Arwen og Steija hele uken der oppe. Steija er kjempeglad i å gå opp fugl, så planen var å bruke uken til å få trent henne en del.

Da vi kom opp på fjellet, så var det full vinter! Kanksje man burde ha lagt om til vinterdekk? Unasett..da vi kom frem, slapp vi hundene ut av bilden for så å begynne å bære inn utstyr i hytta. Det tok oss 5minutter - max! Og siden dette ikke skulle ta så lang tid, så fikk hundene løpe løs (slik de har gjort maaaange ganger tidligere) uten halsbånd og heller ikke jaktdekken på seg. Med alt utstyret på plass, skulle vi få inn hundene. Arwen er ikke den som løper langt unna. Hun trives best i flokken, så hun tuslet bare rett utenfor hytta. Steija, der i mot, er glad i å utforske. Og i dag skulle hun virkelig utforske! David gikk ut å ropte på henne...da hun ikke kom, prøvde han fløyta. Da kommer hun ALLTID! Men ikke i dag... Etter 10 min ga han opp, og jeg måtte ta over. Jeg ropte og fløytet om hverandre...gikk et lite stykke etter fotsporene hennes, men ingen hund å se. Ca.en halvtime etter at vi kom til hytta, måtte vi sette igang en leteaksjon. Da hun ikke kom ette at jeg hadde vært ute en tur, kjente jeg at panikken grep meg! Livredd og lei meg sendte jeg mannfolka ut for å lete. Jeg kunne jo ikke gå ifra babyen i tilfelle han måtte ha mat. Med minusgrader og snødekke på et ukjent område, og kvelden (og mørket) nærmet seg med storskritt...hadde jeg allerede innstilt meg på ei natt med lite søvn og masse bekymringer over hvor min lille Steija var. Hun har stukket av EN gang tidligere. Da var hun borte i nesten 15min. Ellers så er hun veldig flink til å komme når man enten roper...hvis ikke det funker, så kommer hun alltid når vi bruker fløyta! Har ikke trent like mye innkalling med Steija som med Arwen, så det er vel en av grunnene til at hun like å løpe litt mer unna oss. Men hun har også et stort jaktinnstinkt, så fryktet at det var det som hadde tatt overhånd, og at hun nå var "over alle hauger" etter en hare, rådyr e.l.

Tiden gikk, og den ene kompisen til David kom tilbake uten Steija, men med Arwen ved sin side. Å ha henne med, og kommandere henne til å bjeffe, hadde ikke lyktes i å låkke frem Steija. Han tok med seg Arwen for å gå samme veien som David og en til, men kom tilbake 15min senere uten å hverken ha sett dem eller Steija. Vel, jeg hadde gitt opp håpet om å se Steija igjen i dag... Siden de ennå ikke har kommet tilbake, så betyr det vel at de ikke har funnet henne, og fremdeles leter - tenkte jeg.

2 timer etter at hun forsvant, ble jeg lei av å vente. Jeg tok ongen i bilen og begynte å kjøre den veie David gikk. Etter 200 meter møtte jeg David og kompisen hans...uten hund! Kjente at hjertet mitt sluttet å slå noen sekunder, før Steija plutselig hoppet opp ifra grøfta og satt seg pent ved siden av David (hun vet at når det kommer bil, så skal man sitte fint vel mor/fars side for å ikke bli påkjørt). Jeg hoppet ut av bilen og kastet meg rundt halsen på hunden og gråt enda mer (hvis det var mulig). Der og da bestemte jeg meg for at hun IKKE fikk lov til å være igjen opp på fjellet ilag med mannfolka! Hun skulle jeg sammen med meg! Bare Arwen fikk bli igjen...

Så hvor var egentlig Steija? Jo,på veien utenfor hytta hadde det tidligere på dagen fått jegere med hund ned til en hytte lengre ned i "dalen". Steija hadde fulgt disse sporene, og hun ende da opp på denne hytta. En plass mellom 2-3km unna den hytta vi var på. David hadde sett at det var dobbelt opp med hundespor, og at den ene så ferskere ut enn det andre (tuuuuusen takk for ny-snø!), så de fulgte dem og fant da rømlingen vår... Det tok derfor litt tid å komme seg ned til den hytta, og opp igjen, og siden det ikke er mobildekning i området, kunne de heller ikke si ifra om at de hade funnet henne.

Jeg har aldri før vært så lettet! Men samtidig så sliten av å være redd og bekymret! En ting er iallefall sikkert, og det er at merkehalsbåndet skal være på HELE tiden fra nå av. For selv om hun tok en liten avstikker, så skal hun fremdeles få lov til å nyte friheten med å kunne løpe løs innimellom. Men matmor kommer til å være ekstra oppmerksom + at vi skal doble innkallingstreninga fra nå av. Dog så var det nok ikke innkallingen som sviktet denne gang - hun var rett og slett for langt unna til å høre oss rope/fløyte. Det var nok nysgjerrigheta og jaktinnstiktet som tok over...

Nå er hun iallefall trygt hjemme hos meg! Og selvfølgelig så fikk hun sove i senga i natt! (^^,)