Oppdatering ifra oss…

Nå er det så lenge siden jeg har oppdatert,at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne… Så kanskje man skal oppdatere litt oftere.

Kan jo begynne med Ayla. For en mnd siden var jeg på tur med KN,Ayla og Kaisa,og vi gikk til en fotballbane rett i nærheten for å leke oss litt der. Kaisa løp – som vanlig – som en tulling,mens Ayla hadde absolutt ikke lyst til å gjøre noe. Hun gikk et par skritt,før hun satte seg ned. Ropte på henne, hun gikk noen skritt og satte seg. Lat – tenkte jeg… Og jeg lekte videre med KN og Kaisa. Da vi kom hjem, la jeg merke til at bakbeina hennes virket ustabile…akkurat som når en hund skal legges i narkose. To minutter etter sprøya,begynner bakbeina å “svikte” litt. Sånn var hennes bakpart, og hun ville heller ikke gå opp trappa. Dagen etter,ringte jeg til dyrlegen,og vi reiste dit. Jeg fryktet livmorbetennelse (må snart få operert bort møkka),men hun hadde ingen feber. Etter videre undersøkelser,så viste det seg at hun har skiveutglidelse i ryggen. Ble sendt hjem med en STERK dose kortison innabords! + beskjed om å holdes i ro i 2uker. Det gikk 3-4dager før hun begynte å bli bedre,og har siden vært symptomfri. På kontroll en liten uke etter,så hadde hun ingen tegn til smerter mer – heldigvis! Men hennes tid i agilityringen er over :/ Selv om hun er fin i dag,så vil jeg ikke risikere noe med lillegullet mitt! Fryktelig synd at vi må gi oss,men helsa fremfor alt. Hun avsluttet agilityen med å ha opprykk til kl.2 i både AG og hopp. Hun rakk å debuttere,og fikk nesten napp i Agility – bare en sur førerfeil unna. Men men! Har hatt en fantastisk tid i ringen sammen med henne – og Kaisa – men nå har vi offesielt lagt “agilityskoa” på hylla. Kaisa synes også AG er kjempemorsomt,men er ALT for stressa utpå banen,så det blir mer korrigering enn ros,og da er mye av morroa borte (ikke at hun bryr seg,men…). Det viktigste er at mine små har det bra! Så kommer til å fortsette litt mer med lydigheten på Ayla (kanskje vi blir å sees i LP-ringen :p ), og Kaisa elsker å gå spor…og feltsøk…og rundere,så hun har nok å holde på meg ;) X fingrene for at denne “skiva” holder seg på plass. Hvis ikke,så blir det vel å få sprøyta inn litt gull i ryggene på henne etterhvert…

I slutten av August ble jeg “alenemor”. Ikke riktig så dramatisk som det kanskje høres ut som, men David har flyttet tilbake til Hadeland. Jeg og KN skal selvfølgelig flytte nedover vi også,men det blir ikke før i november – når alt er klart! Det merkes ekstra godt siden David har flyttet at døgnet har for få timer! Og det går selvfølgelig ut over hundene… Blir mye,mye mindre trening enn vanlig,men de daglige turene klarer vi for så vitt å få til hver dag. Ganske greit å ha med KN når jeg går tur med hundene – enten i vogn eller han går for egen maskin. Ryggen min er desverre for svak til bæremeisen :( Prøver å få til noen treningsøkter når KN tar duppen sin midt på dagen,eller etter at han har lagt seg på kveldstid,men er ikke like lett å rekke over alt iløpet av dagen. Spesielt ikke når man selv er syk + en liten gutt som har hatt både falsk krupp, øre-,hals- og lungebetennelse på en mnd!!! (da prøver man å slappe av så ofte man får det til) Heldigvis så har jeg kjempesnille(!!) foreldre som stiller opp og passer og avlaster meg til tider… Vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten dem!    Ei uke etter at David reiste,så fikk jeg jobbturnusen min i posten. Nok et tegn på at tilbakeflyttingen til Hadeland nærmer seg! Og jeg gleder meg veldig til å begynne i jobben min igjen! Gleder meg som en liten onge på julaften :p Betyr vel bare at jeg har en jobb jeg trives veldig,veldig godt i ;) Gleder meg også til å komme tilbake til hundeklubben der nede + være litt nærmere der “alt” skjer! ;) Men…en hver medalje har en bakside! Gruer meg grusomt mye til å flytte ifra foreldre,søsken og tantebarn + alle vennene mine (og Askegutten) – igjen!! Var ille nok når jeg flyttet for 3år siden. Blir vel ikke noe bedre denne gangen :( Men må man,så må man!

Ellers så har elgjakta begynt! Får jo da desverre ikke vært med så mye,men har fått med meg to dagers jakt :) Hæææææææææærlig! Håper å kunne få til en dag eller to til… Neste år blir det minst ei uke sammenhengende jakt! Jakta i seg selv er ikke så “stort” egentlig,det er alle de flotte naturopplevelsene som setter spor i sjela! Og slike opplevelser er medisin til ei til tider veldig sliten “alenemor”. Veldig godt å kunne ha med seg hundene ut på mange,mange timers tur – og bare suse rundt i sine egne tanker – med jaktradioen på øret ;) *sukk*

Ingen bilder denne gangen…like så greit når man har litt skriverier :p Kommer vel etterhvert litt bilder ifra jakta da,men blir vel ikke før jeg har fått vært med enda en dag.

Helga nærmer seg…ønsker alle som titter innom ei riktig god helg :)