mandag 11. januar 2010

Uka som gikk + et spørsmål

Her går livet sin vante gang…og igjen har jeg blitt forkjøla :/ Synes det er sååå kjedelig! Men det er ikke så mye å gjøre med. Er heldigvis på bedringens vei nå :) Og selv om bihuler har vært tette og hodet har værket,så har selvfølgelig hundene fått sine turer og treningsøkter. Ayla og Kaisa fikk et par “hviledager” i uka som gikk pga kulda. Selv om de får på dekken når tempen viser –15 eller mer,så blir det fort litt for kaldt for dem når det er –20 + vind ute. De har jo ikke akkurat så mye pels…iallefall ikke like mye som Arwen og Steija ;)

Noen bilder ble tatt på et par av turene vi gikk :) Synes det er herlig at det endelig har kommet ordentlig vinter til trøndelag! Og kulda? *tommel opp* Kan vel garantere at jeg er en av de som aldri klager på kulda! ;) Noen som sa “Finnmarking”?  Jepp! That’s me!

090110 109

090110 111 Greit å kle på seg i kulda!

090110 126

090110 130 Leter etter mus,kanskje?

090110 142

090110 115 Vi hadde fint vær på turen,iallefall :)

 

Så en liten lørdagstur opp til “Storteilla” (oversatt til norsk = Stortre’et)

178 Noen som liker snø?

188

190Været var upåklagelig

196

199

207

En kjempeflott tur! Da vi kom opp dit,satt jeg meg ned for å slappe av litt mens hundene løp rundt å lekte. Fikk en herlig ro over meg…alt ble stille! Kjente er indre ro bare sank over meg… Følte jeg hadde et øyeblikk som var 100% fredfult. Det litt spesielle med dette,var at jeg senere på kvelden fikk vite at en jeg har gått på skole og jobbet med, døde i det tidspunktet jeg var ute å gikk denne turen. Har ikke sett eller snakket med vedkommende på et par år,men han har vært mye i tankene mine i det siste pga hans sykdom… Veldig trist er det.

Kanskje det var derfor jeg fikk denne “følelsen” over meg? Hvem vet…men tror det er mer mellom himmel og jord som vi ikke vet om.

……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

Et spørsmål til slutt…ble litt inspirert av en status som ble skrevet på facebook tidligere i dag.

Du planlegger å bruke hannhunden/tispa di i avl,men så viser det seg at hunden har en “feil” som gjør at den ikke kan stilles ut/avles på (utstillingsfeil, kraftig HD, allergi e.l./osv). Hva gjør du? Selger? Eller er hunden en såpass stor del av familien at å selge ikke er et alternativ?

10 kommentarer:

  1. Flotte bilder!

    Til spørsmålet ditt vil jeg svare at det kommer jo litt an på i grunn, har du 10 hunder eller 2 så er jo det en vesentlig forskjell også og om det store målet ditt er å drive oppdrett aktivt eller om det bare er en hobby. Og dessuten kommer det jo mye anpå hvor knyttet du er til hunden og. Men jeg ville nok etter all sannsynlighet aldri solgt en hund fra meg fordi den ikke kunne brukes i avl. Men jeg ville aldri kunne kjøpt en hund kun med tanke på at den skulle brukes i avl, det var overhodet ikke en tanke en gang når Marco var tiltenkt. Nå vil jeg jo gjerne ha flere lapphunder etterhvert og jeg vil ha meget rasetypiske flotte hunder av rasen som er sunne og friske på alle mulige måter. Men om jeg skulle bli skuffa med at en hadde HD eller noe lignende så hadde ikke den flytta av den grunn for den er jo den samme hunden for meg uansett og det er det viktigste.

    Men samtidig så ser jeg jo situasjonen annerledes om det er snakk om en storoppdretter som har mange hunder. Men det er jo noen hunder som klarer å snike seg inn i hjerterota vår og som bare må bli uansett hva ;)

    Ble litt rotete svar, men for de aller fleste tror og håper jeg at man beholder hunden uansett med mindre det er snakk om en alvorlig sykdom hvor avlivning er eneste mulighet.

    :)

    SvarSlett
  2. For å ta spørsmålet ditt først: Jeg kunne nok aldri vært en oppdretter. Jeg kunne aldri solgt videre en hund pga. sykdom eller utstillingsfeil. Jeg er nok for bløthjertet til å gjøre det. For meg er hunden et familiemedlem.

    For en tur du har hatt. Ser det lyser glede av hundene dine. De har hatt det så fint i snø og kulde. For et flott bilde av solen mellom trærne. Du er flink til å se motiv når du tar bilder, Eva. :)

    SvarSlett
  3. "Selges pga utstillingsfeil"
    Hadde ihvertfall ikke lagt ut annonse på finn, og solgt til hvem som helst...

    Men jeg har noen venner, som allerede har hund, og som jeg vet har et godt hundehold. De har sagt de gjerne kan motta en slik hund fra meg, fordi de ikke er interessert i hverken utstilling eller avl. Da kunne jeg møtt hunden regelmessig også. Det er veldig vanskelig å sitte med mange hunder man ikke kan bruke i avl hjemme, hvis du skal ha et avlsprogram av en viss størrelse...

    Når det er sagt, så vet jeg ikke om jeg hadde klart å gi ifra meg hundene jeg har hjemme nå... Så det hadde vært en vanskelig avgjørelse...

    Jeg synes ikke hundeavl skal være "business", og hundenes liv og velferd må stå i fokus...
    .........................................
    Fine bilder av hundene:-)
    Du må jo stille Arwen litt nå, hun ser ut til å være i skikkelig god pelskondisjon!

    SvarSlett
  4. Fine bilder av glade hunder. Synes Papillonene er kjempesøte med de store ørene sine - og lappisene er jo selvfølgelig bare herlige:o)

    Jeg synes ikke at hunder skal behandles som døde ting, altså at man kvitter seg med dem dersom de ikke "holder mål", samtidig så skal man være uhyre varsom med å stille seg til doms over andre. Jeg har vondt for å se at jeg hadde klart å gi bort en hund fordi om den ikke kunne brukes til det formål jeg hadde tiltenkt den. Hovedmålet mitt vil alltid være å ha (enda) et familiemedlem og (enda) en turkamerat. Kanskje jeg kunne gjort det, hvis jeg hadde hatt muligheten Christian nevner, altså å gi den bort til noen som allerede er glad i den, og som ønsker seg den. Der jeg kunne fulgt den opp og hentet den hjem dersom den ikke trivdes der. Om jeg ikke klarer det selv, så kan jeg nok forsvare det (tror jeg:o)

    SvarSlett
  5. Kjempefine bilder.Og det med jordet, trea og sola i bakgrunn var jo helt nydelig :-)Og når det gjelder spørsmålet ditt er det sikkert ett stort dillemma for dem det gjelder, men hundene blir jo som ett familiemedlem så det hadde nok vært plass til den og blandt de andre "friske" hundene :-)Eventuelt gitt bort til noen snille menneske som ville tatt godt vare på hunden.

    SvarSlett
  6. Det var et utrolig vanskelig spørsmål. Jeg er enig med Gry, en skal ikke stille seg til dom overfor andres valg i en slik situasjon.

    Det er mange faktorer som spiller inn i et slikt valg. Hvor sterkt er de knyttet til den hunden, hvor mange hunder har de, går den godt ilag med resten av flokken...etc...etc..

    Ellers...synes jeg at bildene dine er vakre og viser som Gry sier glade hunder:o)))
    Papillonene er jo utrolig søte....de var også på min liste den gang hund skulle velges.

    Øysteins søskenbarn har en papillon tispe, de bor rett bort i gata her. Heidi...hun er hele 14 år. Gammel dame...sint som krutt..dersom andre hunder ikke oppfører seg som hun mener er korrekt.
    Når Ville var en ustyrlig 1 åring så var hun så pågående og Heidi så sinna at jeg var redd hun skulle få hjerteinfarkt.

    Vakre bilder fra Stortreet, det er mer mellom himmel og jord. Jeg har opplevd lignene, det føltes som at tid og rom ikke eksisterte alt stoppet liksom opp noen sekunder.

    SvarSlett
  7. Mange flotte blder du har tatt Eva..Likte så godt det med jorde treea og sola...Steija er jo bare blitt helt nydelig!...

    Over til spørsmålet: Veldig vanskelig. Jeg er jo en av de som har solgt hunden sin, ikke pga av feil men fordi jeg mente at han ville få et bedre liv hos noen andre...Og det var tøft, og er fremdeles tøft, tenker på han vær dag! Hadde aldri klart det visst ikke det var for at de som kjøpte han faktisk skrev under på kjøpskontrakten om at de skulle skrive blogg å opdatere meg jevnligt! Noe de er kjempeflinke til å gjøre...
    Mira er jo ikke sjekket for noe enda, men med henne så vil selging aldri være aktuelt uansett hva som skjer..Jeg legger heller hele oppdrettet mitt på hylla en å selge de to jeg har nå..

    Er kanskje lettere for de som driver oppdrett og som har flere hunder. Du blir kanskje ikke så knyttet til hundene dine visst du har 6 som når du kun har 1? Det viktigste er jo at folk er forskjellige og at vi respekterer avgjørelsene til andre...For det er jo veldig bra at vi har seriøse oppdrettere som tar ansvar og som bruker tid på hundene sine..Da kan man kanskje godta at de selger en tispe til noen andre, sånn at de får mer tid til den tispa de alt har og valpene hennes..Er tross alt en stor jobb å drive med opdrett.

    SvarSlett
  8. Ja, det var et vanskelig spørsmål, men det handler vel om det som flere har vært inne på: Har man et lite familieoppdrett med få hunder, eller driver man stort og har avlsarbeid og rasens ve og vel som en hovedinteresse? Vanskelig å svare for andre, men jeg kan se grunner til å selge. Har vondt for å se meg sjøl gjøre det, men nå er jo utstilling bare for moro og mulige valpekull bare på drømmestadiet, da.

    SvarSlett
  9. Her var det kommet mange spennende svar ;)

    Jeg er vel en av dem som ikke ha kunne solgt noen av hundene mine fordi de har en eller annen "feil". Har selv papilloner som ikke brukes i avl/utstilling, bl.a. pga allergi. Men de er en like stor del av familien som lapphundene. Har et ønske om å bruke Steija i avl,men skulle hun feks ha HD e.l.,så har ikke jeg hjerte til å selge henne.

    Ser flere skriver "familieoppdrett" eller "storoppdretter"... Hanne nevnet t.o.m. oppdrettere med opp til 10 hunder. Da kommer iallefall jeg til å tenke på at en oppdrettere med 10 hunder kan da vel ikke klare å ta seg av alle de voksne hundene på en ordentlig måte? Alle skal jo ha trim, kos, trening, sosialisering osv osv... Også kommer det valper opp på det igjen. Hm...

    For øvrig så likte jeg veldig godt det Christian skrev,og er 110% enig med han: hundeavl skal ikke(!) være "business", og hundenes liv og velferd må og SKAL stå i fokus...

    SvarSlett
  10. Japp.. :) Men jeg mente ikke realistisk at man har 10 hunder som man kan gi alt de trenger. Men det var bare for å sette det litt på spissen altså. Jeg ser absolutt ikke noe galt med å omplassere en hund fordi den ikke møter de kravene man vil avle på. Det er i hvertfall bedre enn de som avler på hunden til tross for at den har ditten og datten, men de "må" liksom bruke det de har.. Samtidig så tror jeg det er et veldig personlig valg i forhold til hvilken hund det skulle gjelde for de aller fleste.

    Men svaret for min del er at jeg hadde hatt veldig vanskelig for å selge en hund fordi den ikke møtte mine krav for avl.. Samtidig så må det sies at jeg leter etter en meget typisk sunn lapphund tispe som kan bli en god stamtispe for mitt oppdrett. Denne "drømme" tispa må selvfølgelig være frisk på alle måter og ha en bra mentalitet og typisk temperament i tilegg bør hun minst være en meget god representant for rasen eksteriørt. Og det kan jo selvfølgelig skje at jeg får en tispe som får en feil.. Om jeg omplasserer henne da eller ikke kan jeg rett og slett ikke svare på for det kommer jo som sagt an på hvordan forhold jeg har til hunden og en hel mange andre ting. Men jeg ville nok ha veldig, veldig vanskelig for å omplassere noen hund som hadde vært i mitt eie.. Og de hadde nok evt. blitt omplassert til nære venner/familie så jeg kunne fulgt med på de så mye som mulig.

    Hundeavl er ikke business og må aldri bli det, det er jeg helt enig i Christian og Eva..

    SvarSlett