Kjærestebesøk og sånt…

Aller,aller først… I ettermidag var jeg på Gjøvik og øyelyste mine to lappisar,og begger er øyelyst Fri! Herlig Godt å vite at begge stor-jentene mine har friske øyne!

Så…tidligere på dagen tok vi turen til Drammen for å hilse på en kjekk kar som mest sannsynlig skal bli Arwens kjæreste. Øyelyses han Fri neste uke – og avlsrådet godkjenner parringen, skal Arwen og Lappizaros Fasoo “Toyvo” bli kjærester  

 Er’n ikke kjekk,da??

Har leeeeenge “svømt” i hannhundverden for å finne The Man til Arwen. Allerede i fjorhøst fant jeg en jeg likte godt,men det ble det ingenting av. Har ellers søkt råd både her og der og hit og dit,og det var til slutt Fjelldronningens Sissel som tipset meg om Toyvo. Har selvfølgelig vært innom tanken tidligere,men har jo heeeele tiden tenkt at “han er jo bare en liten valpegutt…aaalt for ung”! Nå har det seg sånn at første gang jeg så han i Letohallen i romjula –09 så var han jo akkurat det: en liten valpegutt. Og jeg henger tydeligvis ikke helt med i tiden,for det er jo faktisk 1,5 år siden! Så selvfølgelig er gutten blitt stor på den tiden! Og etter en laaang chatt med Maria,avtalte vi en liten date, og daten var vi på i dag  

Første møtet gikk kjempebra. Toyvo var tydeligvis interessert i jenta…hun var vel kanskje litt mer avventende. Kanskje for å se om dette var et “typisk mannfolk” som heiv seg på med en gang eller en ordentlig gentleman? Toyvo var iallefall en gentleman,og begge forholdt seg rolig inne og snuste litt her og der. Da vi kom ut fikk han også hilse på Steija. DER var det iallefall full klaff med en gang! De fant hverandre tvert! Og det tror jeg Arwen kanskje mislikte,for da ble det “futt i lærva” og hun skrudde sjarmen på og fikk Toyvo med på leken. At de to (+ Steija) trivdes i hverandres selskap,var det ingen tvil om! De fleste hannhundene vi har møtt og lekt med,har til slutt vært for innpåslitne til Arwen,men denne kar’n falt tydeligvis i smak. For hun “klagde” ikke en eneset gang på han Får tro han er litt mer innpåsliten når løpetiden kommer

 

Grunnen til at jeg ønsker å bruke Toyvo på Arwen er flere. Han har gjort det greit på utstilling,og har flere HP’er og CK som beste resultat (fikk også 7 BIR av 7 mulige som valp). Utseendemessig så utfyller han Arwen på en flott(!) måte: Hun har litt lengre rygg,mens han er “stuttere”/kortere. Arwen har biiiiitte-litt lavt halefeste,han har et godt halefeste. Så liker jeg “typen” Toyvo er,og han er ikke for stor. Han har,i mine øyne,en perfekt størrelse som hannhundene skal ha (men nå er han visst nok også Akkurat på rasestandarden i høyda),og han har uten tvil mer enn nok kjønnspreg! Et ordentlig bamsegutt-uttrykk på denne karen!  Han er vennligheten sjøl…og kooooosete! Ivrig på lydighetstrening,og er en sosial gutt. En mannlig (hannhund’lig?) versjon av Arwen?  Er iallefall etter møtet i dag veldig,veldig sikker på at dette er en gutt for jenta mi. Han har mange av de egenskapene jeg ser etter i en lapphund,og de egenskapene jeg mener Arwen trenger i en parter. I tillegg så er han jo frisk og fin (x fingrene for at øyelysninga går bra),og han har flere flotte hunder bak seg + en god del championer og titlede hunder (hvis man kan skrive det på den måten…). Så dette blir spennende

Har ellers,etter samtale med dyrlegen i dag,bestemt meg for å re-røngte Steija da han også syntes den tidligere hd-røntgingen kanskje ikke akkurat er til å stole på. Og,etter enda en samtale med Fjelldronningens Sissel,bestemt meg for å bestille time hos Morgan i Bamble…så da blir det vel bare å vente til man får time der. Får vel ringe i morgen og booke time

…ha en fortsatt god påske :)

Titter innom for å ønske alle en fortsatt gooood påske! Akkurat nå er vi i trøndelag på påskeferie…setter snuten hjemover til Hadeland om et par-tre dager. Og DA blir det å finne frem blodet som ligger nederst i frysern ifra i fjor og begynne årets blodsporsesong! Gleder meg!

P.S.! Noen som fremdeles er interessert i en blodsporhelg?

Kongsberg + litt til

Endelig harjeg fått vraket av en pc til å funke sånn passe! Tror og håper at det snart blir ny pc på meg,slik at man kan holde seg litt mer oppdatert på hva som skjer i bloggverden… JJ!

Må begynne med å takke ALLE SAMMEN for en kjempeflott dag på Kongsberg for ei uke siden! En dag jeg kommer til å leve lenge på Masse flotte hunder, koselige eiere og strålende flott vær – hva mer kan man be om? Og med så mange påmeldte,så var man virkelig kommet til Lapphundriket! Utstillingsmessig gikk det bra. Veslefrikk “Dennis” fikk Excellent og en flott kritikk. Ble plukket ut som de en av de fem i åpenklassen,men ble ikke plassert (altså,ble nr.fem,kan man vel si). Steija gikk helt greit,og fikk ikke uventet Very Good,men en helt “vanlig” Steija-kritikk Arwen avsluttet med Excellent og plassert som nr.4. Glemte selvfølgelig å hente kritikken hennes…

Ellers så var dagen helt fantastiks! Man føler seg virkelig hjemme på disse lapphundutstillingene. Det er så mange positive og hyggelige mennesker (og hunder),og alltid koselig å møte igjen gamle kjente og å bli kjent med nye! Selvfølgelig ikke alle gamle kjente man får pratet med – desverre –, men det får man ta igjen siden.

Her er et par bilder fra dagen (flere kan ses på FB: http://www.facebook.com/album.php?id=901605639&aid=626429 )

 

……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

Kan også fortelle at jeg etter litt om og men endelig er på plass i huset “mitt” på Jevnaker. Her har jeg 1,5mål med tomt som er inngjerda (0,5mål av tomta er egentlig en inngjerda hundegård,men pga så mye snø for øyeblikket,så bruker jeg hele tomta til hundene ). Herlig! Huset er greit nok…stort nok for meg og KN og dyrene,men ganske gammelt. Dvs det er veeeldig gammelt Men har da klart å fått det koselig her fordi Gjennstår enda litt innredning før jeg føler at jeg er ferdig med å fixe hjemmet.

Ellers så sitter jeg å tenker en del på blodspor… Og har jo lyst til å få til denne blodsporhelga iløpet av året! Litt usikker når man skal få det til,der må de som ønsker å være med bare komme med forslag til tidspunkt. Ellers så skal jeg forhøre meg på nytt om oppholdsplass. Har allerede tenkt på et forsamlingshus som ligger på skauen her på Jevnaker. Eneste minus er at det ikke er dusj,men det er det heller ikke på de hyttene jeg har sett på tidligere. Der i mot så ligger det bare en liten gårtur ifra Randsfjorden,så velger man “rett” tidspunkt,så har man jo bademuligheter. Vel,tar imot forslag til tidspunkt,også skal jeg fortsette å se etter flere overnattingsmuligheter. Komme vel litt ann på hvor mange man blir også Gi meg (eller Nøve) et pip om du har forslag til ei helg/dato…

Sånn er livet…

Ting blir ikke alltid som man har planlagt. Og for min del,så har livet tatt en helt annen vending enn jeg trodde… Kort og greit fortalt,har jeg gått fra å være “alenemor” til faktisk å bli ordentlig alenemor. Alt dette skjedde rett før NKK’s utstilling på Lillestrøm,så beklager til alle jeg ikke fikk snakket med /snakket lite med,jeg er egentlig litt mer pratsom,men var nok ganske så preget av stundens alvor. Uansett…nå sitter jeg å venter på at et hus på Jevnaker skal bli ledig,så da flytter jeg og KN og hundene + katta inn der Jeg og David er fremdeles gode venner,og vi får bare ta tiden til hjelp. Kanskje alt ordner seg? Jeg ser positivt på det,og vi tar en dag om gangen… Og komme tilbake til Jevnaker – IGJEN – er noe jeg virkelig gleder meg til!

Har altså hatt mye å tenke på og styre med de siste mnd’ene,men tenkte det var på tide med en liten oppdatering her ifra. Det har egentlig ikke vært så mye action her! Det går mye i å aktivisere en vill 1,5åring + hundene,og prøver å få litt tid til meg selv om litt husarbeid innimellom Hundene har det bare,men det blir fremdeles litt lite trim på dem. Ser frem til å komme i hus på Jevnaker,der får vi iallefall 1mål stor inngjerda tomt å leke oss på +  vi kommer igang med LP-treningen igjen! Har ellers tilbringt mye tid sammen med Ask og hans eier. Han er bare en så herlig gutt! Helt lik mor sin Mest sannsynlig kommer Ask og Silje på Kongsbergutstillingen…må jo satse på siste certet,og han har akkurat fylt 2 år…er lov å prøve seg Regner med jeg tar med både Arwen og Steija.

Ellers så har jeg jo prøvd å følge med på andres blogging,men har desverre ikke fått kommentert noe særlig Må vel si at det som har satt dypest spor,er bortgangen til Chicko! Jeg gråt og gråt når jeg leste innlegget. Så utrolig trist!      Det har også vært spennende å følge dere som har hatt, har og venter valpekull. En mer fantastisk opplevelse innen hundeverden skal man lete lenge etter! Og “alle andre” – er alltid like spennende å lese hva folk og hunder har og si i bloggverden! Selv om det ikke har blitt mange kommentarene fra meg i det siste,så setter jeg stor pris på å kunne lese hva dere skriver om og “følge” deres hverdag!

En kjapp “oppdatering” fra meg… Regner med det tar seg opp ut over våren når man får mer tid til turer, trening, blodsporgåing…osv osv… Ha en fortsatt fin januar,og en fortsatt flott lørdagskveld!

Ja,et par bilder av herlighetene må man vel slenge med…

Oppdatering ifra oss…

Nå er det så lenge siden jeg har oppdatert,at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne… Så kanskje man skal oppdatere litt oftere.

Kan jo begynne med Ayla. For en mnd siden var jeg på tur med KN,Ayla og Kaisa,og vi gikk til en fotballbane rett i nærheten for å leke oss litt der. Kaisa løp – som vanlig – som en tulling,mens Ayla hadde absolutt ikke lyst til å gjøre noe. Hun gikk et par skritt,før hun satte seg ned. Ropte på henne, hun gikk noen skritt og satte seg. Lat – tenkte jeg… Og jeg lekte videre med KN og Kaisa. Da vi kom hjem, la jeg merke til at bakbeina hennes virket ustabile…akkurat som når en hund skal legges i narkose. To minutter etter sprøya,begynner bakbeina å “svikte” litt. Sånn var hennes bakpart, og hun ville heller ikke gå opp trappa. Dagen etter,ringte jeg til dyrlegen,og vi reiste dit. Jeg fryktet livmorbetennelse (må snart få operert bort møkka),men hun hadde ingen feber. Etter videre undersøkelser,så viste det seg at hun har skiveutglidelse i ryggen. Ble sendt hjem med en STERK dose kortison innabords! + beskjed om å holdes i ro i 2uker. Det gikk 3-4dager før hun begynte å bli bedre,og har siden vært symptomfri. På kontroll en liten uke etter,så hadde hun ingen tegn til smerter mer – heldigvis! Men hennes tid i agilityringen er over :/ Selv om hun er fin i dag,så vil jeg ikke risikere noe med lillegullet mitt! Fryktelig synd at vi må gi oss,men helsa fremfor alt. Hun avsluttet agilityen med å ha opprykk til kl.2 i både AG og hopp. Hun rakk å debuttere,og fikk nesten napp i Agility – bare en sur førerfeil unna. Men men! Har hatt en fantastisk tid i ringen sammen med henne – og Kaisa – men nå har vi offesielt lagt “agilityskoa” på hylla. Kaisa synes også AG er kjempemorsomt,men er ALT for stressa utpå banen,så det blir mer korrigering enn ros,og da er mye av morroa borte (ikke at hun bryr seg,men…). Det viktigste er at mine små har det bra! Så kommer til å fortsette litt mer med lydigheten på Ayla (kanskje vi blir å sees i LP-ringen :p ), og Kaisa elsker å gå spor…og feltsøk…og rundere,så hun har nok å holde på meg ;) X fingrene for at denne “skiva” holder seg på plass. Hvis ikke,så blir det vel å få sprøyta inn litt gull i ryggene på henne etterhvert…

I slutten av August ble jeg “alenemor”. Ikke riktig så dramatisk som det kanskje høres ut som, men David har flyttet tilbake til Hadeland. Jeg og KN skal selvfølgelig flytte nedover vi også,men det blir ikke før i november – når alt er klart! Det merkes ekstra godt siden David har flyttet at døgnet har for få timer! Og det går selvfølgelig ut over hundene… Blir mye,mye mindre trening enn vanlig,men de daglige turene klarer vi for så vitt å få til hver dag. Ganske greit å ha med KN når jeg går tur med hundene – enten i vogn eller han går for egen maskin. Ryggen min er desverre for svak til bæremeisen :( Prøver å få til noen treningsøkter når KN tar duppen sin midt på dagen,eller etter at han har lagt seg på kveldstid,men er ikke like lett å rekke over alt iløpet av dagen. Spesielt ikke når man selv er syk + en liten gutt som har hatt både falsk krupp, øre-,hals- og lungebetennelse på en mnd!!! (da prøver man å slappe av så ofte man får det til) Heldigvis så har jeg kjempesnille(!!) foreldre som stiller opp og passer og avlaster meg til tider… Vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten dem!    Ei uke etter at David reiste,så fikk jeg jobbturnusen min i posten. Nok et tegn på at tilbakeflyttingen til Hadeland nærmer seg! Og jeg gleder meg veldig til å begynne i jobben min igjen! Gleder meg som en liten onge på julaften :p Betyr vel bare at jeg har en jobb jeg trives veldig,veldig godt i ;) Gleder meg også til å komme tilbake til hundeklubben der nede + være litt nærmere der “alt” skjer! ;) Men…en hver medalje har en bakside! Gruer meg grusomt mye til å flytte ifra foreldre,søsken og tantebarn + alle vennene mine (og Askegutten) – igjen!! Var ille nok når jeg flyttet for 3år siden. Blir vel ikke noe bedre denne gangen :( Men må man,så må man!

Ellers så har elgjakta begynt! Får jo da desverre ikke vært med så mye,men har fått med meg to dagers jakt :) Hæææææææææærlig! Håper å kunne få til en dag eller to til… Neste år blir det minst ei uke sammenhengende jakt! Jakta i seg selv er ikke så “stort” egentlig,det er alle de flotte naturopplevelsene som setter spor i sjela! Og slike opplevelser er medisin til ei til tider veldig sliten “alenemor”. Veldig godt å kunne ha med seg hundene ut på mange,mange timers tur – og bare suse rundt i sine egne tanker – med jaktradioen på øret ;) *sukk*

Ingen bilder denne gangen…like så greit når man har litt skriverier :p Kommer vel etterhvert litt bilder ifra jakta da,men blir vel ikke før jeg har fått vært med enda en dag.

Helga nærmer seg…ønsker alle som titter innom ei riktig god helg :)

NKK Bjerke

Et lite innlegg om helgas utstilling…et kort (?) referat. Flere bilder vil bli å se på FB etterhvert…

Lørdagen hadde vi med oss 5 hunder i utstillingsringen: Askeladden (Ask), Veslefrikk (Dennis), Tyrihans (Hansemann), Steija og Meri. Morsomt at så mange av “valpene” fikk til å komme! Var ekstra stas å se igjen Dennis og Hansemann,da det er et år siden jeg har sett dem. To flotte karer ja! Utrolig like, bare den ene var litt mindre enn den andre ;)

Utstillingsmessig så gikk det veldig bra! Tyrihans fikk blått,fordi dommeren mente han var for lang. Utenom det,så var kritikken perfekt! Ask og Dennis fikk begge rødt. Dennis ble nr. 2,mens Ask ble nr.1 med CK! Og,som om ikke det var nok,så ble han også 2.beste hannhund med storcert! Jippi! :) Bare slått av fine,fine Strip’en :)

  Veslefrikk “Dennis”, Tyrihans “Hansemann” og Askeladden “Ask”

 

Av tispene så var det bare Meri og Steija som fikk CK denne dagen! Begge vant klassene sine,og Meri ble 1.beste tispe + BIM, Steija ble 2.beste. Og jeg var super-duper glad for CK’en på Steija! Pga litt surr i “dommerteltet”,så er vi spente på å se hva som havner på dogweb’en. Må si at jeg egentlig ble veldig irritert på denne “opproperen” i ringen,for makan til rot har jeg aldri opplevd… Men kanskje han var en ferskis og veldig nærvøs? Hvem vet…

 

Må også si meg litt overrasket over dommeren på lørdagen,for jeg syntes han var veldig,veldig streng! Og av den grunn,litt overrasket over CK’en på Steija,men jeg skal absolutt ikke klage!

Etter utstillingen,samlet vi gjengen litt bort om utstillingsringene,og satt å pratet og tok bilder i en times tid. Veeeeldig hyggelig!

 

Søndagen hadde vi også 5hunder,men Tyrihans var byttet ut med Naken-lappen Arwen. Var ikke helt dagen vår i dag,men alle hundene,utenom Steija,fikk rødt. Ask og Dennis fikk rødt,med samme plassering som på lørdagen,men ingen CK. Steija fikk blått. Meri fikk rødt med HP. Og Arwen fikk rødt og plassert som nr.2. Hadde hun vært fullpelset,så tror jeg faktisk hun kunne ha nådd til toppen… Men men…det får man aldri vite. Eieren til Dennis,Tonje,tok på seg oppgaven å vise Arwen i ringen,og gjorde en kjempejobb! :)

Om dømmingen har jeg egentlig ikke så mye å si…men det var en “snillere” dommer på søndagen enn lørdagen. Og jeg var nok ikke helt enig i hans dømming.

Onsdagens blodsporkonkurranse

På onsdagen reiste jeg og Steija sammen med Kristine og Io (storpuddel) + et par tilskuere opp til Selbu for å gå en så kalt bevegelig blodsporkonkurranse. Dommer var Stig Meyer Berg som vi i vår var på blodsporkurs hos. Var,for første gang i min konkurransekarriere,ikke nærvøs i det hele tatt. Jeg sov godt natten før,og har ikke hatt et eneste mareritt. Kanskje er det blodspor jeg (vi) skal satse på? Siden jeg faktisk klarer å ha nærvene under kontroll… Kjente selvfølgelig sommerfuglene i magen rett før start,men såpass må det være :)

Kristine og Io gikk først. Og de fikk en fin start. Desverre gikk han ganske fort av på elgspor,og sleit med å innhente seg. Men Io og Kristine er enda ferskere enn oss,og Io er vanskelig å lese… Men tror Kristine slukte alt av tips og råd hun fikk ifra Stig ;)

Så var det jeg og Steija. Jeg todde jeg hadde alt under kontroll da vi startet,men fikk høre etterpå at vi faktisk hadde knute på lina! :-o Jeg tok det for en selvfølge at den var grei…aldri igjen! Heldigvis løste den seg fort opp av seg selv etter at vi hadde startet. Steija var på sporet tvert!! Og kjente at “i dag er dagen”! Hun lå fint i sælan og vi hadde et flott tempo! Første vinkel tok hun bra…”ringet” en liten ring rundt vinkelen,og tok til venstre. Hun fortsatte perfekt…et sårleie ble passert,og hun markerte fint ved et lite snuse-stopp. Så over en stubbe,og mot neste vinkel… Over stubben ble jeg usikker på om hun fremdeles var på,men allerede da tror jeg at hun begynte å forandre atferd. rett før vinkel nr.2,skjer det noe. Hun ringer litt i vinkele,går noen skritt i riktig retning og plutselig er det stopp! Atferden hun viser har jeg sett en gang tidligere…og da på Arwen. Det var når hun fikk “hilse på” ei gaupe som var skutt for 10min siden,og hun spisset ørene,slapp halen…ble fryktelig usikker…ja,sånn ble Steija. Jeg skjønte ikke hvorfor hun ble sånn. Tenkte kanskje sporet gikk til høyre – ned en bakke,og at alle duftene som kom imot gjorde henne forvirret,men nei… Vi surra med vinkelen en stund,før jeg tok henne bort og satte henne i blodgropa for å prøve å få henne i gang igjen der fra. Men,nei…hun hadde “blokka” helt,og viste 0 interesse! Veeeeldig fortvilende! Vi ble stoppet av dommer etter 31min. Men den atferden hun viste har jeg aldri sett på henne før. Hun virket så skremt og usikker :(

Vi gikk bort til vinkelen,slik at Stig kunne vise hvor den gikk,og slik at vi kunne prøve å ta opp sporet der for å iallefall fullføre (kjekt med GPS!). Men,nei… Steija spisset ørene,halen datt og hun ville ikke. Så vi gikk bare sporgata uten å gå spor. Og ca.10-20meter etter vinkelen,finner vi færsk bæsj. Ikke etter rådyr og heller ikke etter elg. Kanskje hjort? (Eller et rovdyr?) Den var iallefall varm,for Stig putta fingeren i bæsjen :p Så vi konkluderte med at her var det et dyr hun ikke har kjent lukten av før – som har vært så nære oss - ,som virkelig satte henne ut… Og da må det nesten være hjort eller rovdyr,for både elg og rådyr er hun godt vant med. Steija fikk iallefall gått de siste 10meterne,og fikk sin skank som belønning! I mine øyne så var det et egentlig veldig enkelt terreng – et perfekt spor. Og vi hadde jo ei så sinnsyk bra åpning! Hun var en 1.premiehund helt frem til vinkel nr. 2… Men istede 0’et vi. Jaja,sånn er det! Vi har iallefall lært masse,og har fått tips og råd til videre trening! Vi gir oss ikke med det første! Bare det å tenke på hvor rå hun var de første 200meterne,gir meg fremdeles et lite kick! Har aldri sett henne gå så bra…og så dårlig…

                 “Skal vi gå spor nå,mor??”

                                                                to klare romper (^^,)

                      En perfekt start!

                    “Her er det noe som er litt skummelt,mor!”

Oppskrifta bak “hundetreningen” er å kunne se det positive i alt – også det som går dårlig! Selv med 0 til resultat,så er jeg kjempefornøyd! Nå har jeg opplevd hvordan det er å ha en 1.premiehund i sporet,men samtidig sett hvor forskjellig miljø man MÅ trene i for å kunne lykkes! Åh,kjenner jeg kunne ha trent blodspor døgnet rundt,men det går vel ikke :p Sånn er det når man har fått “blod på tann” ;)

Nok et innlegg om blod ifra meg :)

Kan jo nevne at jeg begynner å se frem til utstillingen i Oslo (vel,det har jeg gjort leeeenge)! Er jaggu ikke lenge igjen! Desverre er Arwen en Naken-Lapp…hun bare MÅTTE begynne å røyte her for to uker siden,så nå er all underulla borte :/ Det var den NV-tittelen ;p Men gleder meg over at Steija iallefall er fullpelset – enda! Hvem skal til Oslo 14.og 15.august??